Dela
Istem
Istem er et verk for tre hardingfeler, hardingbratsj og hardingcello. Fem instrumenter med understrenger som gir ekstra resonans og skaper et helt unikt lydbilde. Musikken er skrevet av Vegar Vårdal. Kvartetten består i tillegg til Vegar selv på hardingfele av Sivert Holmen (hardingfele), Nora Taksdal (hardingbratsj) og Johannes Martens (hardingcello). Instrumentmaker Ottar Kåsa er både med kvartetten som solist og mannen bak hardingbratsjen og hardingcelloen.
Hva slags musikk er det folkemusiker Vegar har laga for denne underlige sammensetningen? Er det barokkinspirert kammermusikk, dansbar folkpop i strykedrakt, er det et kammeraktig spelemannslag eller folkelig strykekvartett? Produsent Anne Hytta gir svaret:
«Det er ingenting av dette, men noe av alt. Vegar har laga musikk ut fra alt han har møtt som spillende og lyttende musiker opp gjennom årene. Slik hører jeg det. «Vegarsk», sterkt farga av de personlige bidragene fra de andre musikerne og av personlighetene i understrengs-instrumentene til Ottar.
Det låter orkestralt – bredt og fyldig – i det ene øyeblikket, som en strømmende slåtte-elv i det neste, porøst og åpent i stille øyeblikk.»
Vegar var nysgjerrig på hvordan Ottars instrumenter kunne låte sammen. «Hvordan kunne så mange understrenger temmes til å synge likt? Hva med alle dobbeltgrepene, og ikke minst, all stemmingen? Klarer man å gripe likt, og hva gjør man med at folk stemmer litt ulikt? Kunne jeg lage musikk som var inspirert av den klassiske strykekvartetten, men likevel var fundert og hadde sin base i folkemusikken?»
Resultatet ble Istem, bestillingsverk til Telemarkfestivalen 2025. Vegar har tatt utgangspunkt i slåtteformene, her er både springar, halling, reinlender og vals. Kombinert med noen av Vegars egne komposisjoner og små improvisasjoner, utfordrer han både instrumentene og musikerne i et unikt samspill.
Vegar Vårdal
Jeg starta å spille hardingfele i tenårene en gang, fordi Asker og Bærum Strykeorkester trengte en solist til Fossegrimsuiten, op. 21 av Johan Halvorsen. Jeg har senere tenkt at det hadde vært gøy å skrive noe for en strykekvartett med en hardingfelesolist, og her sitter jeg nå 35 år etterpå og har faktisk gjort det. Jeg kunne ikke klart å gjøre dette uten de årene jeg har bak meg, spesielt tiden på Norges Musikkhøgskole med Sven Nyhus som lærer. Her fikk jeg prøvd meg i det klassiske repertoaret for hardingfele, skrevet av komponister som Geirr Tveit, Johan Halvorsen, Eivind Groven og ikke minst Sven Nyhus selv. Jeg fikk også innføring i hvordan jeg skulle lese hardingfelenotasjon, og fikk mye trening i å skrive ned slåtter – basert på den samme måten Schart skrev dem ned i 1865.
Ottar Kåsa
Ottar er dypt forankret i slåttetradisjonen fra Telemark, men er like glad som oss andre i å leike seg med temaer og former. I det ene øyeblikket spiller han solo på scenen i en idrettshall der publikum sitter dypt konsentrert for å høre hans form av Skarsnuten, neste uke står han på en scene i Tyskland og ser utover et fullstappet stadion med hoppende fans av Resjemheia der han spiller med Mattis Kleppen. Det er en ære å ha ham med i dette prosjektet, han former slåttene mine slik at jeg både måper og smiler fra øre til øre. Det skal heller ikke forglemmes at han er en fabelaktig felemaker. Han har i tillegg til hardingbratsj og hardingcello også laget flere av hardingfelene vi spiller på.
Johannes Martens
Jeg har truffet Johannes flere ganger opp gjennom årene, men det var først gjennom Istem at vi virkelig fikk musisert ordentlig sammen. Johannes er entusiastisk og sulten på dette materialet, og har gått så dypt inn i arbeidet som jeg bare kunne drømme om. Han gjøv løs på tostemt slåttespill så fort han hadde fått det nye instrumentet i hus, en femstrengs hardingcello bygd av Ottar. Johannes har virkelig tilegnet seg alle særegenhetene i melodiene som ikke kan skrives på noter. Han henter ut all den fantastiske klangen fra instrumentet med en letthet som så mange av oss lengter etter.
Sivert Holmen
Sivert traff jeg for første gang da han dukket opp på landslina for folkemusikk på Vinstra vidaregåande skule. Jeg skulle få ha han som elev i tre år, og han ville bli utfordra på mer enn slåttespill som han hadde med seg fra Valdres. Det ble tre år med både slåtter etter Eivind Groven, nykomponert samtidsmusikk, arrangement for store og små ensembler, i tillegg til at han selv skulle utvikle små melodisnutter til fullendte komposisjoner. Han er en lyttende og tålmodig musiker. Med beina godt planta i slåttetradisjonen leser han noter og former dem inn i sin verden.
Nora Taksdal
Nora har storma inn i prosjektet med sin kjære Hildur, som er navnet hun har gitt hardingbratsjen Ottar har laget til henne. Med et hav av oppmuntrende kommentarer og et smil som aldri tar slutt, bringer Nora inn nysgjerrighet og leik. Hun former musikken på sitt vis inn i vår folkemusikalske verden, og gjør at bratsjen får en syngende rolle i samspillet. Hun følger oss som en klegg og suger til seg alt av stilidealer som finnes i slåttene.
